Erik Hølås

Hvi i fred,kjære Eik️

Kjære bror Det var torsdag kveld vi fikk det triste budskapet om at du hadde fått et hjertestans i leiligheten din i Leksvik. Ambulansen kom og det ble bestemt at du skulle sendes videre med luftambulanse til St. Olav. I løpet av den tiden fikk du et nytt hjertestans. Gode venner av deg i Leksvik holdt oss stadig informert om hva som skjedde og gjorde en stor innsats for deg, Erik, før ambulansepersonell overtok. Vennene dine har også vært til stor hjelp for oss i ettertid, Senere på torsdag kveld fikk vi telefonbeskjed fra lege om at tilstanden var kritisk og at du hadde blitt lagt i respirator. Det var et tungt og vanskelig budskap vi måtte formidle til din kone Nerissa og hennes barn i Filippinene, de var jo så glade i deg. Tankene mine gikk til minner om barne- og ungdomsår og gleder og sorger vi delte gjennom livet og et stort håp om at dette ville gå bra for deg, Erik. Allerede fredag formiddag fikk vi telefon om at vi måtte komme på sykehuset. Legen informerte da om at det var stor usikkerhet om hvor mye oksygenmangel du hadde hatt før ankomst til sykehuset. Lørdag var jeg, Lene og Trym og så om deg. I den prosessen var Helmer også en god og informativ samtalepartner. Legene informerte da om at de ønsket å få prøve å ta deg ut av respirator. Anita og jeg var ved din side da du døde få minutter etter at du ble tatt ut av respirator, ca kl 16 på lørdag. Du døde stille, rolig og fredfullt. Trist at du ikke var våken i perioden på sykehuset, slik at vi kunne sagt farvel til deg, Erik. Vi har hatt god støtte av vennene dine, våre venner, Roger Arntsen i begravelsesbyrået og utrolige hjelpsomme, dyktige folk på St. Olav. Våre tanker går ofte til din kone Nerissa og familien på Filippinene. Vi har fått mange samtaler med din kone som skulle komme til Norge i din begravelse, men det ble ikke mulig å ordne papirene i tide. Vi hadde jo planer og ønsker om å besøke dere på Filippinene, noe pandemien satte en stopper for. Takk for tiden i lag og hvil i fred, kjære bror/svoger.

Kjære bror Det var torsdag kveld vi fikk det triste budskapet om at du hadde fått et hjertestans i leiligheten din i Leksvik. Ambulansen kom og det ble bestemt at du skulle sendes videre med luftambulanse til St. Olav. I løpet av den tiden fikk du et nytt hjertestans. Gode venner av deg i Leksvik holdt oss stadig informert om hva som skjedde og gjorde en stor innsats for deg, Erik, før ambulansepersonell overtok. Vennene dine har også vært til stor hjelp for oss i ettertid, Senere på torsdag kveld fikk vi telefonbeskjed fra lege om at tilstanden var kritisk og at du hadde blitt lagt i respirator. Det var et tungt og vanskelig budskap vi måtte formidle til din kone Nerissa og hennes barn i Filippinene, de var jo så glade i deg. Tankene mine gikk til minner om barne- og ungdomsår og gleder og sorger vi delte gjennom livet og et stort håp om at dette ville gå bra for deg, Erik. Allerede fredag formiddag fikk vi telefon om at vi måtte komme på sykehuset. Legen informerte da om at det var stor usikkerhet om hvor mye oksygenmangel du hadde hatt før ankomst til sykehuset. Lørdag var jeg, Lene og Trym og så om deg. I den prosessen var Helmer også en god og informativ samtalepartner. Legene informerte da om at de ønsket å få prøve å ta deg ut av respirator. Anita og jeg var ved din side da du døde få minutter etter at du ble tatt ut av respirator, ca kl 16 på lørdag. Du døde stille, rolig og fredfullt. Trist at du ikke var våken i perioden på sykehuset, slik at vi kunne sagt farvel til deg, Erik. Vi har hatt god støtte av vennene dine, våre venner, Roger Arntsen i begravelsesbyrået og utrolige hjelpsomme, dyktige folk på St. Olav. Våre tanker går ofte til din kone Nerissa og familien på Filippinene. Vi har fått mange samtaler med din kone som skulle komme til Norge i din begravelse, men det ble ikke mulig å ordne papirene i tide. Vi hadde jo planer og ønsker om å besøke dere på Filippinene, noe pandemien satte en stopper for. Takk for tiden i lag og hvil i fred, kjære bror/svoger.